lørdag 26. november 2016

Midt i kaoset

Caelum er tett! Pottetett.  Da går det an å starte på innejobbingen. På samme måte som haven - en million miniøkter.  Nå er det panel over skyvedøren. Det var første målet.

Og plutselig ser det ut som om det er inne.






Det kommer godt med, for med Hagelands kundeklubbtilbud 30% på LED-lys, er det litt hast. Nærmeste Hageland nå er på Nøtterøy, Astoria "heter" det på havemunne fremdeles. Et av hagesentrene med mye spennende (tross kjede).  Vil du ha nydelig cederjuletre, er det stedet å starte, og avslutte, letingen. I Strandhuset er Helleborus og ceder allerede anskaffet, og er skikkelige pådrivere for å få iallefall et hjørne av Caelum ferdig til bruk. Vanskelig å sitte ned for en latte når alle stolene står i stabel.

Men aller viktigst:


Waffel er hjemme. Det er bare fantastisk!
Det nytes i fulle drag
Fortsatt god helg til alle, kaos eller ei!

onsdag 23. november 2016

Rådyralarm


Og så helt oppå terrassen, da. Tydelig tam. Men jeg foret ham ikke. Vi får se hva Waffel gjør!

Skinnører?
Noe slags gevir? Gevær?
Hale?
Andre forslag til julegaver til rådyret?

torsdag 17. november 2016

Planlegging fra sengekanten

Når det blir mange uvirksomme dager, blir fokus trukket inn til de nære ting. De veldig nære ting. Det er igrunnen bare de jeg får øye på.

Haven fra sengen er et nytt perspektiv i planleggingssammenheng. Plutselig er den bortgjemte rosebuen og den hvite porten sentrale elementer.

Men på bildene synes rosebuen - men porten? Blitt borte!

Bak ivrige jordskokkstengler lever den sitt eget liv, og bidrar ikke til å dra øyet nedover i haven. Blikket glipper opp - til den selvfølgelige utsikten. Jeg vil gjerne at bildene skal være en have foran utsikten.







I dag har jeg hatt utetjeneste.

Ikke så mye - ME-risikoen for tilbakefall, fremover- eller sidefall er overhengende når verden bare er en tynn egg av hverdagsfunksjon.

Tilsammen 25 minutter ble det. Fordelt på fire økter.

1. En med Killer. Vips var alle stenglene meid ned. *Killer=Ryddesag

2. En for å rydde opp Killern og kjøre bil og henger ned på stranden.

3. En for å fylle hengeren.

4. En for å kjøre bil og henger opp igjen.

Det tok en hel dag.


En annen dag kan rosen bindes fast til buen.  Stativet kan flyttes. Spaden settes inn. Lønnen beskjæres. Stener ryddes. Lapper fjernes.

Men det hjelper.  Neste soloppgangsbilde slipper rotet i forgrunnen!

Det gjelder å legge listen så lavt at man nærmest er garantert suksess! Hurra :-)


søndag 30. oktober 2016

Oktobersøndag

Tidlig morgen
Før syv ville Waffel ut
Klokkeleken ga en ekstra morgenlystime










Det gikk fort
20 minutter senere kom skyer
Lilla og rosa skyer








Og plutselig var de makrellskyer
Her gjelder det å ikke sovne






























Så kom solen
Og jeg husket at jeg skulle til Ølbergodden
Vi skulle
Waffel, IJ og jeg



Det ble en helt fantastisk tur i solen

Det har vært en fantastisk helg

Det er ikke bare faenskap

Slett ikke

Langt ifra

Og det skal være sol noen andre dager også

Da må det iallefall plantes

For det rakk jeg ikke

Denne helgen heller






PS Waffel ville ikke stå stille

onsdag 26. oktober 2016

Småby, avissladder og tilløp til håp




Det er blitt høst i haven. Knallfargehøst. Og siden det ikke bare blir kaldere, står fargene lenge. Og det kommer godt med for en som ikke er mest motivert til å gå ut med kameraet.





Jeg husker hvor glad jeg var i fjor, litt senere enn nå, da det lille bildet til venstre ble tatt. Endelig var vinduene kommet - og det var slutt på presenningen og iskaldt hus.











Gleden var jo ikke langvarig, men nå er det i ferd med å bli det jeg trodde det var. Tett og isolert. Men det meste måtte av, og tettingsbehov var det overalt.

Det vil ta tid å rette opp og gjøre ferdig det som ikke kom i havn under konkurssnekkerens ukyndige ledelse.

I Strandhuset følger vi imidlertid samme prosedyre som tidligere: storslagne feiringer av selv de minste skritt i riktig retning. Takk til Drivhusdamene og alle andre gjester som bidrar til å holde motet oppe!

Å bo i en liten by er et valg. Selvfølgelig er det det.  Men når det er en så liten by at den lille lokalavisen mener at snekkerproblemene mine er av almen interesse og smører byggesaken min med (heldigvis ikke) alle sine begredeligheter ut over to sider i dagens avis, er småbyens kostnader litt for store. Det avisen kaller almen interesse, kaller jeg sladder. For de kunne ha valgt å lage en sak om kommunal saksbehandling. Det var noen tilløp til det. Det er nye regler for straffegebyrer etter Plan- og bygningsloven - og kommunen mener at jeg, siden jeg er eier, bør betale for å ha blitt lurt av snekkeren. Selv om jeg hadde kjøpt noen til å ta ansvaret for meg. Dette saksbehandles fremdeles - på sjette måneden. Eller den lille lokalavisen kunne ha laget en reportasje om bygging uten tillatelse - om det er noe stort problem i denne lille byen. Da kunne jeg jo vært en god - eller mindre god - illustrasjon. Men de valgte det lette: sladder.  Hva skjedde i denne saken, uten noen linjer til noe som helst overordnet - noe av almen interesse. Jeg har bedt redaktøren fjerne saken fra Facebook der den ligger åpen for kommentering - det ville han ikke. På grunn av en almen interesse som ikke engang er begrunnet. Heldigvis er det ingen som til nå har kommentert på Facebooksaken. Det gir meg et håp om at folk er bedre enn avisen i denne lille byen.


Nå kommer godværet. Det kan hjelpe på humøret som er langt under pari. Soloppgang i dag morges, med danskebåt på vei inn. Og i morgen blir det sol .. og hele helgen! Og latte i solveggen med de som stikker innom.  Joda, jeg gleder meg allerede til du kommer!

onsdag 21. september 2016

Løktid 2016

Botaniske crocus og tulipaner er satt i Strandhushaven i ganske store mengder, med vekslende hell. Denne våren var det liten uttelling nederst i haven. Jeg lurer på om det ikke er så lurt med all saltsprøyten. Får enten skru den av - eller sette løk andre steder.

I år har jeg satset på høstblomstrende løker. Mot veien er planen, der det er mindre saltutsatt. 

Crocusmix 500 stk. for å få litt kjennskap til typen, så kan jeg delikatere meg med flere skjønnheter etterhvert som jeg finner utav hvordan de liker seg hos meg. 

Det var iallefall utgangspunktet.  Jeg må med (litt) skam (og litt mer fryd) erkjenne at det ble én av de sortsspesifikke også. Det er vanskelig å unngå når man sitter der og bestiller og ikke engang er stiv i fingrene eller har noen oversikt over alternative gjøremål til løksetting i september. Men bare én, altså!

Det er første gang jeg har bestilt så tidlig at de høstblomstrende var tilgjengelige.  Snart finner jeg ut om det ble en suksess!



Liten testgruppe i Shortiahullet. Crocus ochroleucus.









En vårblomstrende krokus er også med. Crocus sieberi Fire Fly 100 stk . Det kan bli et fint felt under et tre, kanskje? Jeg kan plante dem sammen med de høstblomstrende - så slipper jeg med én graving for dobbel blomstring.


Staudeklubben Vestfold hadde løkimport i fjor. Da trodde jeg disse to villtulipanene gikk min vei. Men tydeligvis ikke. Nytt forsøk i år! 


Tulipa humilis violacea Black base
Tulipa humilis caerulea Oculata







Staudeklubben Vestfold har forresten løkmøte 13. oktober i år. Er du løksugen, vil jeg anbefale å ta en tur om du er på mine kanter av landet. 

Stor, imponerende, nesten en meter høy og nesten helt sort. Frittilaria persica Adiyman. En gruppe på tre. Har ingen plasseringsplan for den ennå. 
Og en annen Frittilaria - den sarte, lille nikkende Frittilaria pallidiflora. Den skal iallefall i skogen et sted. 



Muscari azureum Album. De litt tykke, hvite blomstene. Mye tydeligere klokker enn den vanlige hvite. 

Mucari neglectum. Her var det navnet jeg falt for.  I min have er neglecting noe enhver plante må tåle. Denne har kanskje bedre forutsetninger enn mange andre?

Og til slutt en liten pakke med Ipheion uniflorum.

De er ganske små og unnselige, lyseblå. De skal ha det ganske godt drenert, og min plan er å ha dem i plenen under plommetreet. Det er andre i samme familie med adskillig sprekere og mer spennende farger. De kan jeg fortsette med om disse ser ut til å trives. 

Da er oversikten klar. Plantested 1 er ferdig vannet, og merkelappene er skrevet. Så var det bare å gjøre jobben.  







Lager en latte - og håper på det beste! Kanskje noen har noen erfaringer med høstkrokus å dele?  Hittil har jeg bare hatt noen Colchium

onsdag 3. august 2016

Gammelt nytt


Det er ikke første gangen jeg forsøker meg på dette feltet i haven. Det ligger midt i, og det er litt håpløst at det ikke finner sin form.

Det går litt over stokk og stein - en Magnolia som ikke har hatt noen god blomstring på flere år er gravd opp og kastet - da ble det straks bedre plass. Sten er hentet i lageret ved porten og prøvelagt. Fort og galt. Men med litt flaks kan det fungere, denne gangen. Må ha duk under, litt vegg bak, og en aldri så liten problembekk der klipperen ligger..... Naiv optimist også på tampen av ferien...jeg har visst sagt det før! Det blir iallefall ikke ferdig om jeg ikke begynner ;-)

Forprosjektet har en lang rekke folk som må takkes. For fortausstener, for å flytte dem til haven, for å flytte dem i haven, for å grave frem småstener. Småstene har jeg faktisk trillet ned selv!  Hurra for alle!

lørdag 30. juli 2016

Kirengeshoma oppdatering

Sommer. 
Sol for det aller meste, men et skikkelig skybrudd i ny og ne. Lyn og torden. 
Den eneste værmeldingen som det er verd å låne oppmerksomhet til, er Yrs værradar. 
Vestfold er et fantastisk sted om sommeren. 

Det er passende å ta en pause akkurat nå. Det bøtter ned! Men skal det bli noen rapportering, må det gå kjapt - den blå himmelen lurer rett bak regnskyene.
Her er rapporten:

Kirengeshoma1: Har blomstret fra 20. juli, og er på hell nå. 











Kirengeshoma2:  Er fremdeles i knopp - og det er ikke håp om at de sprekker opp de nærmeste dagene heller.











Det er fristende å trekke konklusjonen tå - eller prekonkludere, som vi kalte det en morsom jobbperiode - men jeg holder stand. Må jo sammenligne blomstringen også!


tirsdag 12. juli 2016

Kirengeshoma palmata og/eller koreana

Kirengeshoma. Den kalles Månestråle på dansk og Voksklokke på svensk, og på norsk bruker vi visst begge om hverandre. Et godt argument for å bruke det botaniske navnet. Kirengeshoma er en stor, buskaktig staude med håndflikede blader og lange stengler med gule, vannrette, klokkeaktige blomster.

Den står på nippet til å blomstre igjen nå, men erfaring tilsier at det nippet kan vare mange uker.


I min lille skog står det to stykker. Og det finnes to typer av dem - kanskje. Jeg får ikke helt orden på det. Kanskje har jeg to like, kanskje er det bare småvariasjoner over samme tema, kanskje er den ene Kirengeshoma palmata og den andre Kirengeshoma koreana.

I år skal jeg forsøke å dokumentere begge plantenes utvikling, så dette blir en bloggpost med oppdateringer.


Dette er nummer 1. Den står ganske mørkt, får ikke direkte sol, men en god del lys mellom bladene på trærne over den.

De øverste knoppene er kommet lengst og de er avlange og klart gule i tuppen i dag 12. juli

 



Dette er nummer 2. Den står fem meter unna nummer 1. Der den står er det litt færre trær, og den får litt sol og mer lys. 


Knoppene på nummer to er kommet adskillig kortere. De er helt lukket, og rundere, litt sammensnurpet på tuppen. Blomsterstilkene er litt rødaktige.

Her er bladet på nummer to. Det er litt grovere fliket enn bladet til nummer 1, og bladstilken er litt rødaktig. Bladene er like store.




Jeg leser og leser. Noen mener slik og noen mener sånn. 

Innspill ønskes.

Og oppdateringer loves.







Ettermiddagen har vært en oppvisning i lys og skygger. Her er palmesypressen i sol.

søndag 10. juli 2016

Geranium - urdillen

Geranium phaeum - brunstorkenebb - er det mange - og mye - av i Strandhushaven.
Geranium pratense - engstorkenebb - er det enda flere av.
Geranium sylvaticum er det noen av - deriblant en nydelig helhvit en. Disse blomstrer ikke lenger. Verken i haven eller utenfor.

Men det betyr ikke at Geraniumene er ferdige i haven. Slett ikke. Nå fortsetter de aller flinkeste pratensene en stund til. Geranium sanguineum i mange varianter. For ikke å snakke om Geranium oxonianum - de lengeblomstrende med spennende åremønstrene. Og Geranium nodosum - med de metalliske kronbladene.


Før var det orden og reda i staudelappene. Jeg visst hvor de fleste var. Etter flyttingen til Strandhushaven i 2010 ble det bare kaos. Jeg roter, og de roter jammen selv også.

Uansett - her kommer en lurvet samling av geraniumer som blomster i haven i dag. Litt vind var ikke bra for bildeskarpheten, men med min fotoivrighet er det best å bare putte bildene i bloggen - jo før jo heller!