onsdag 3. august 2016

Gammelt nytt


Det er ikke første gangen jeg forsøker meg på dette feltet i haven. Det ligger midt i, og det er litt håpløst at det ikke finner sin form.

Det går litt over stokk og stein - en Magnolia som ikke har hatt noen god blomstring på flere år er gravd opp og kastet - da ble det straks bedre plass. Sten er hentet i lageret ved porten og prøvelagt. Fort og galt. Men med litt flaks kan det fungere, denne gangen. Må ha duk under, litt vegg bak, og en aldri så liten problembekk der klipperen ligger..... Naiv optimist også på tampen av ferien...jeg har visst sagt det før! Det blir iallefall ikke ferdig om jeg ikke begynner ;-)

Forprosjektet har en lang rekke folk som må takkes. For fortausstener, for å flytte dem til haven, for å flytte dem i haven, for å grave frem småstener. Småstene har jeg faktisk trillet ned selv!  Hurra for alle!

lørdag 30. juli 2016

Kirengeshoma oppdatering

Sommer. 
Sol for det aller meste, men et skikkelig skybrudd i ny og ne. Lyn og torden. 
Den eneste værmeldingen som det er verd å låne oppmerksomhet til, er Yrs værradar. 
Vestfold er et fantastisk sted om sommeren. 

Det er passende å ta en pause akkurat nå. Det bøtter ned! Men skal det bli noen rapportering, må det gå kjapt - den blå himmelen lurer rett bak regnskyene.
Her er rapporten:

Kirengeshoma1: Har blomstret fra 20. juli, og er på hell nå. 











Kirengeshoma2:  Er fremdeles i knopp - og det er ikke håp om at de sprekker opp de nærmeste dagene heller.











Det er fristende å trekke konklusjonen tå - eller prekonkludere, som vi kalte det en morsom jobbperiode - men jeg holder stand. Må jo sammenligne blomstringen også!


tirsdag 12. juli 2016

Kirengeshoma palmata og/eller koreana

Kirengeshoma. Den kalles Månestråle på dansk og Voksklokke på svensk, og på norsk bruker vi visst begge om hverandre. Et godt argument for å bruke det botaniske navnet. Kirengeshoma er en stor, buskaktig staude med håndflikede blader og lange stengler med gule, vannrette, klokkeaktige blomster.

Den står på nippet til å blomstre igjen nå, men erfaring tilsier at det nippet kan vare mange uker.


I min lille skog står det to stykker. Og det finnes to typer av dem - kanskje. Jeg får ikke helt orden på det. Kanskje har jeg to like, kanskje er det bare småvariasjoner over samme tema, kanskje er den ene Kirengeshoma palmata og den andre Kirengeshoma koreana.

I år skal jeg forsøke å dokumentere begge plantenes utvikling, så dette blir en bloggpost med oppdateringer.


Dette er nummer 1. Den står ganske mørkt, får ikke direkte sol, men en god del lys mellom bladene på trærne over den.

De øverste knoppene er kommet lengst og de er avlange og klart gule i tuppen i dag 12. juli

 



Dette er nummer 2. Den står fem meter unna nummer 1. Der den står er det litt færre trær, og den får litt sol og mer lys. 


Knoppene på nummer to er kommet adskillig kortere. De er helt lukket, og rundere, litt sammensnurpet på tuppen. Blomsterstilkene er litt rødaktige.

Her er bladet på nummer to. Det er litt grovere fliket enn bladet til nummer 1, og bladstilken er litt rødaktig. Bladene er like store.




Jeg leser og leser. Noen mener slik og noen mener sånn. 

Innspill ønskes.

Og oppdateringer loves.







Ettermiddagen har vært en oppvisning i lys og skygger. Her er palmesypressen i sol.

søndag 10. juli 2016

Geranium - urdillen

Geranium phaeum - brunstorkenebb - er det mange - og mye - av i Strandhushaven.
Geranium pratense - engstorkenebb - er det enda flere av.
Geranium sylvaticum er det noen av - deriblant en nydelig helhvit en. Disse blomstrer ikke lenger. Verken i haven eller utenfor.

Men det betyr ikke at Geraniumene er ferdige i haven. Slett ikke. Nå fortsetter de aller flinkeste pratensene en stund til. Geranium sanguineum i mange varianter. For ikke å snakke om Geranium oxonianum - de lengeblomstrende med spennende åremønstrene. Og Geranium nodosum - med de metalliske kronbladene.


Før var det orden og reda i staudelappene. Jeg visst hvor de fleste var. Etter flyttingen til Strandhushaven i 2010 ble det bare kaos. Jeg roter, og de roter jammen selv også.

Uansett - her kommer en lurvet samling av geraniumer som blomster i haven i dag. Litt vind var ikke bra for bildeskarpheten, men med min fotoivrighet er det best å bare putte bildene i bloggen - jo før jo heller!



























mandag 27. juni 2016

Rapport fra 1000, nei 250, åpne haver

Hageselskapet arrangerer igjen 1000 åpne hager. Annethvert år er det nå, og det er flyttet fra august til slutten av juni. Første året hadde jeg Strandhushaven med, som en uferdig idéskisse nærmest - en liten protest mot at bare de fine og ferdig havene kunne vises frem. Noen ganger har jeg vært rundt og tittet, og ellers har jeg ikke oppdaget at det var før det var over. Jeg er spent på hva slags oppsummering som gjøres i år. 

Vi var to Hortensdamer som la ut på en ambisiøs runde. Alle åpne haver på Nøtterøy, og kanskje noen flere på vei hjem. Det sto mellom Sandefjord og Nøtterøy - ganske enkelt fordi det var de to stedene det var litt flere haver noenlunde samlet. Det var ingen siling - for det var ikke flere enn vi kunne rekke alle. 
Vi har sett mange flotte hager i dag. Veldig ulike; i størrelse, alder, ambisjonsnivå og hva hageeieren interesserer seg for. Og i alle havene var det noe for meg. Kanskje ikke det samme som hageeieren ville trekke frem - ganske sikkert ikke - men noen andre som var på besøk vil vektlegge andre ting. For vi som reiste rundt, var minst like forskjellige som hageeierene. 

I en hage var det en bekk som bare var helt ubeskrivelig nydelig. Bare vannsiget - og gresskanter. I myke svinger. Noen trær og busker nedover. Helt i utkanten av hagen. Bekken ga meg følelsen av den lille walisiske gården Allt -y-bela.  Genialt! 

I en annen have var det en hvitstammet, rødbladet bjerk, trolig Betula pubescens Rubra. Siden min Betula nigra Royal Frost til slutt ga opp etter mange år med larveangrep og stadig færre levende grener, er jeg ekstra svak for de røde bjerkebladene. Denne er trolig for stor for min lille skog - bjerk er ikke noe kul å klippe. Nydelig! 


Årets bønnestativ. Uten diskusjon, avstemning eller vedtak: dette er den klare vinneren. Kreativt!


Jeg falt pladask for denne havens valg av materialer i portalene. Det er jo ikke uvanlig med hassel, men her var det kort, tykke hasselgrener, grovt festet sammen til ønsket høyde. Nyskapende! Vann i haven er viktig. I en have var det en annerledes løsning for å skjule slangen på toppen av bekken. To stener over slangen, og vannet rant utover en stooor sten. Ikke bråk, ikke plastikk. Er nok lettere med tilgang til store stenflyttemaskiner, men maskiner tenker ikke ut gode løsninger. Flinkt!
I denne haven var det total harmoni mellom planteinteressen og huset. Hva passer bedre enn roser oppover veggene på et hvitmalt gammelt trehus med nydelige vinduer?  Her representert ved rosen Albertine, en fransk rambler fra 1921.



Vi rakk en have til. Haven med det rare i, med de store tulipantrærne, med de selvsådde staudene og bladformer vi ikke hadde sett før. Den må få en egen tur senere i sommer! Kjenner jeg eieren rett, er det noe som er på peak da også - uansett når vi kommer.

Bidrag til oppsummering:

Mer jubalong om opplegget! Synlighet, synlighet og synlighet!

Jeg ønsker med en app med kart og avmerket hvor det er åpne haver. Med lettvinn kobling til reiserute og hageinformasjon. Som merker ut hvilke jeg har sett på, ønsker å reise til, har vært i etc - med fargekoder. 

Jeg ønsker meg bedre merking. To små bannere er ikke nok. De fanger ingen - de gir bare bekreftelse på at man har funnet frem - etter at man har funnet frem.

Fadderordning - så nye hageeiere har noen å støtte seg på - administrativt, men kanskje også praktisk. 

Jeg ønsker meg mer helhjertet deltagelse fra Hageselskapet, så det blir 1000 åpne haver. På årntli! 










onsdag 22. juni 2016

Snutid. For solen og meg.

Det har vært mye syting og klaging om hus herfra i det siste. Ting går jevnt over skeis. Dårlig og uferdig har vært gjennomgangsmelodien i oppsummeringen av eventyret med Bjerkås Bygg A/S - nå konkursbo. Vel fortjent, spør du meg.
Lekk og skjevt. 
Mangler og slurv. 
Feilberegninger. 
Løgn. 
Falske underskrifter. 
Skattesnyt. 
Uff og uff.


















I dag fikk jeg epost fra vindusimportøren. Servicemannen på Harmonie A/S skriver at et nytt glass, på 210x230, er på vei. Kommer neste uke. Og de kommer for å sette det inn. Jeg er fornøyd med det. Veldig fornøyd. Produktansvar eller snill og grei - det viktigste er at vinduet kommer og blir satt inn. Kanskje ikke i neste uke. Det er jo nærmest eventyr - men de kommer. Om ikke så lenge. Det er en ting mindre å bekymre seg/meg for. Og det kommer godt med.






Dette har jeg bestemt er vendepunktet. Månen har vært full. Sommersolverv er overstått - og det har snudd her i Strandhuset også! Jeg orker ikke ha krise lenger. Og det er gode tegn som støtter beslutningen.


Stiansønnen har vært her og laget terrasser og trapper. Dokumentasjon er spredd rundt på siden her. Nydelige trapper. Terrasser foran dørene der det manglet.  Nå kan alle dørene brukes, og flyten gjennom huset er sånn den skal. I sol og skygge, vind fra allesteder, regn eller ei. Uansett er det en passende plass - og det er lett å komme dit. Helt etter planen.








Snekker er funnet i det store sosiale nettet, og han kommer i august. Når ferien er over, og det er på tide å komme og rydde etter andre. Ta ut dørene og rette dem opp. Senke taket på Caelum. Fikse lister og lekter og vannbord og stiger og isolasjon og tettinger og ventiler og alt som trengs i et hus. Alt som skulle vært på plass.


Advokat for videre opprydding på plass. Mye styr og lite gjort hittil, men i morgen finner vi utav det. Og setter igang. Eller setter igang med å informere en annen. En blodhund hadde vært noe - kanskje det er en mulighet når Delphi skal erstattes?


























Når haven i tillegg er på sitt aller fineste. Når roser og liljer roper om kapp om oppmerksomhet.
Når barnebarnet Tiril er fin og frisk og ferdig, og i tillegg helt nydelig.
Da er det på tide å avlyse De Triste Tider.




Hilsen Maria, blakk men igjen naiv optimist.

Det blir bra?

Ikke sant?